Det norske råd for kurdernes rettigheter (RKR) stiller seg kritisk til en eventuell gjennomføring av et valg i Irak 30. januar 2005. Den eksisterende sikkerhetssituasjonen i landet gjør det umulig å gjennomføre et fritt og uavhengig valg i tråd med internasjonale standarder. I størstedelen av landet er det ikke mulig å føre en reell valgkamp der partier, organisasjoner, interessegrupper og medier kan arbeide trygt og fritt. Valgmedarbeidere og velgere er blitt definert som terrormål.

Det kan også settes spørsmålstegn ved i hvilken grad det har vært satt av tilstrekkelig med tid til forberedelser av manntallslister og til den praktiske tilretteleggingen som må til for å arrangere et valg. Fordi det har vært vanskelig å få gjennomført en egnet folketelling, baserer manntallslistene seg på listene over “Olje for mat” som ble satt opp på begynnelsen av 90-tallet av Saddam Husseins regime. Disse listene er verken oppdaterte eller komplette.

Valget i Irak er tredelt: Det skal velges medlemmer til en irakisk nasjonalforsamling, til en kurdisk forsamling i den selvstyrte regionen i nord og det skal velges representanter til 18 provinsforsamlinger. Valgkomiteen i Irak (IECI) har i samarbeid med den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM lagt til rette for at irakere i eksil skal få avgi sin stemme til den irakiske nasjonalforsamlingen. Fjorten land rundt om i verden arrangerer valg for irakere i eksil.

For det store antallet kurdere som lever i eksil vil det i praksis bety at de bare får avgitt sin stemme ved valg av den irakiske nasjonalforsamlingen. De får ikke stemt på representanter til den kurdiske forsamlingen, og heller ikke på representanter til provinsforsamlingene. For at kurderne skal få avgi sin stemme til den kurdiske forsamlingen, må de reise til de kurdiske områdene i Irak. RKR mener denne løsningen er uakseptabel fordi resultatet blir at majoriteten av kurderne i eksil ikke vil få mulighet til avgi sin stemme ved det viktige valget av denne forsamlingen. RKR mener dette bidrar til å svekke legitimiteten ved valget i Irak ytterligere.

RKR er av den oppfatning at dersom valget avvikles den 30. januar til tross for at ingen av de grunnleggende forutsetningene for å arrangere et reelt valg er tilstede, vil volden og menneskerettighetsbruddene øke. Kritikerne av interimregjeringen vil få bekreftet sin antagelse om at valget ikke arrangeres for at folkene i Irak skal få bruke sin demokratiske rett til å stemme over hvem som skal styre Irak. Toneangivende aktører og grupperinger som til nå har fulgt en dialog- og samarbeidslinje, og endog er representert i interimregjeringen, vil i frustrasjon kunne trekke seg fra et videre samarbeid og velge en konfrontasjonslinje der det overordnete målet er å sikre egne territorielle, økonomiske, politiske og kulturelle interesser. De grupperinger og aktører som i utgangspunktet har få eller ingen motforestillinger mot å bruke vold og væpnet makt for å nå sine målsettinger, og som allerede anvender disse, vil sannsynligvis bruke en ikke-demokratisk valgprosess som bevisførsel for hvorfor deres egne voldelige metoder er nødvendige. Menneskene i Irak betaler allerede en svært høy pris for den pågående såkalte ”humaniseringen” og ”demokratiseringen” av Irak, og prisen kan bli enda høyere dersom det arrangeres valg 30. januar.

Dersom valget arrangeres under de rådende omstendigheter vil det skje som resultat av en ikke-demokratisk prosess. RKR ønsker ikke å gi legitimitet til en slik prosess og RKRs styre har derfor besluttet å ikke sende noen valgobservatører til Irak.

RKR 18. januar 2005

Beate Slydal Helen Eckersberg
Styreleder Informasjonsmedarbeider