Av Pakshan Ahmadi
Pakshan Ahmadi er iransk kurder som er bosatt i Oslo. Hun er styremedlem i RKR og medlem av RKRs Kvinneutvalg,

Jeg reiste til irakisk Kurdistan i juli i år. Jeg så at situasjonen har blitt bedre på mange områder. Krigen er slutt, folk er trygge, det finnes mat i butikkene og det er mange som har jobb. Man ser nesten de samme elektroniske varene som finnes her.

Men det er fortsatt to administrasjoner i irakisk Kurdistan og det er en viss forskjell når det gjelder fordeling av goder i de to store byene, Arbil og Suleymanie. Det ser ut at det finnes en viss lønnsforskjell for ansatte som betyr ganske mye for folk flest. Offentlige ansatte tjener mer i Suleymanie enn det de gjør i Arbil.

Man ser flere islamistkledde kvinner i Arbil enn tidligere. Islamistene har mindre innflytelse i området rundt Suleymanie. Samtidig ser man barnearbeidere som selger sigaretter, tyggis, og lignende. Som får gratis mat i moskeen hvis de møter opp hver dag for å lære koranen og være med på religiøse ritualer. Eksempel i Tekyei Namoq Fayeq som ligger i Saboonkeran like ved bazaren. Det er ikke så lett å få statlige jobber hvis man ikke er medlem av et politisk parti. Det samme gjelder for vanlige brukere også. Man må kjenne en politiker for å få behandlet saken sin i statlige kontorer.

Jeg merket at kvinnespørsmål ikke er et tema på dagsorden og fortsatt er det mange tabubelagte områder. Det finnes kvinnesentre som samarbeider med utenlandske organisasjoner som kjemper for kvinners rettigheter.

Et besøk på KHANZAD kvalifiseringssenter for kvinner i Suleymanie,
Nord Irak
Intervju med lederen av senteret Khanzan: Khanzad kvalifiseringssenter ble stiftet i 1996 av frivillige i samarbeid med Havkary, en tysk organisasjon. Det er 26 ansatte. Antall brukere av senteret fra 1999 til 2003 har vært i overkant av 40.000 personer. Senteret er en politisk uavhengig organisasjon som jobber med å heve kvinners kompetanse, driver sosialarbeid blant kvinner og støtter kvinner som er utstengt av familien og samfunnet.

Organisasjonens mål og oppgaver
Organisasjonens mål er å være et møtested for kvinner, være en diskusjonsarena, jobbe for kvinners rettigheter, kompetanseutvikling, bygge broer for å utvikle et mer sivilisert samfunn, hjelpe de kvinnene som har mistet sine menn under Saddams regime, reise rundt i forskjellige områder i Suleymanie for å hjelpe kvinner og å ha det hyggelig sammen.

Organisasjonen driver forskjellige kurs som for eksempel kjøreskole, datakurs, språkkurs, sykurs og alfabetisering. De driver med idrett på senteret, har en egen kafeteria og de har en barnehage i senteret. Senteret tilbyr seminarer annenhver uke. Seminarene tar opp sosiale problemer i samfunnet. Disse seminarene drives også av en gruppe som reiser rundt i byen og tilbyr det samme til innbyggere i andre steder i byen.

Khanzad senter driver også sosialarbeid blant kvinner og familierådgivning. Kvinnen som har familieproblemer får råd og veiledning fra fagfolk på senteret.

Fengselsprosjektet
Det er stor fattigdom i landet. Mange kvinner med barn på fanget tigger på gata og mange driver prostitusjon i skjult. Det er mange kvinner som blir fengslet på grunn av prostitusjon. Khanzad hadde ingen statistikk på utbredelsen. Situasjonen i fengslene er svært dårlig. Khanzad driver et prosjekt med støtte fra Norsk Folkehjelp i fengslene. Kvinnelige fanger blir utestengt fra samfunnet og fra familiene sine. De kan være i fengsel i to år uten dom. De har ikke penger til advokat. Khanzad tilbyr advokat og medisinsk hjelp. De har også bygd dusj i fengslet og deler ut toalettsaker to ganger i måneden, noe som burde være en vanlig rutine som myndighetene skulle hatt ansvar for i fengslet. Det er kvinner som går rundt med blodige kjoler fordi de ikke har bind. Fangene får sengetøy også.

Etter at kvinnene er ferdig med sin fengselsstraff, begynner samfunnets straff. De har ingen steder å bo, ingen vil ha dem og de risikerer å bli drept av familiene sine. De trenger full beskyttelse. Khanzad flytter dem til et av to sentre som beskytter kvinner som er forfulgt av familiene sine; Asude eller Newa. Khanzadsenteret gjør alt sitt hjelpearbeid med økonomisk støtte av utenlandske organisasjoner. De får ingen støtte fra de lokale myndighetene. Senteret jobber med å lovfeste noe av arbeidet som å dele toalettsaker for fanger eller sosialarbeid og familierådgivning, men de har ikke lyktes så langt.

Å selge sex er straffbart i Irak, men å kjøpe sex er ikke straffbart. Mennene slipper unna uten engang å måtte betale en liten bot. Mange kvinneorganisasjoner jobber for å endre loven når det gjelder salg av sex, men de har enda ikke oppnådd ønskelige resultater. En grunn kan nok være at det er flere av høytstående politikere som er kunder i bransjen. Derfor er det svært vanskelig å gjøre noe med.

Oslo, 15. august 04