Kaniaw reiser til Kurdistan for å ordne opp med sin tilkomne. Fra hun var liten har hun vært bortlovet til Naozad, som er sønn av farens nære venn.

Av Liv Kjølseth
Informasjonsanvarlig RKR

19. september debuterte regissør Anja Breien som forfatter med billedfortellingen ”Kaniaw”, om en norskkurdisk jente med samme navn. - Boken tar opp noen av de verste sidene ved kurdisk kultur samtidig som den gjenspeiler en kjærlighet til samme kultur, sa svenskkurdiske Rasool Awla da boken ble lansert på Nobels Fredssenter.

Fortellingen handler om Kaniaw som reiser til Kurdistan, hjemlandet hun bare har vage minner fra fordi hun var barn da familien flyktet til Norge. Kaniaw er bortlovet til Naozad, som er sønn av farens nære venn. De to mennene var peshmerga (kurdiske geriljasoldater), og de avtalte ekteskap mellom barna som bevis på et vennskap som ble så sterkt gjennom felleskap i krig. Kaniaw motsetter seg ekteskapet, og bestemmer seg for å reise til Kurdistan for selv å ordne opp med sin tilkommende, om mulig. Den 20 år gamle jenta utfordrer ikke bare farens, og foreldrenes autoritet, men også æreskulturen som står sterkt blant kurdere, og som Rasool Awla beskriver som en av de verste sidene ved kurdisk kultur. (Rasool Awla er magister i sosiologi og statsvitenskap og har vært sterkt engasjert i den svenske debatten som ble utløst etter drapet på den kurdiske jenta Fadime.) Kaniaw er en ung jente, som ønsker å foreta det viktigste av alle valg i livet - uten å såre dem hun står nærmest. Reisen i Kurdistan, kurdisk kultur og historie skaper en helhetlig ramme som gir økt innsikt i et komplisert og vanskelig problem. I sin bok gir Breien en nyansert fremstilling av Kurdistan og kurdisk kultur, som er med på å forklare hvorfor det er viktig for kurdere i diaspora å ”bevare det kurdiske”, og gjennom det avdekkers nettopp en kjærlighet til Kurdistan.

Leserne får følger Kaniaw på hennes reise. Vi får også møte Kaniaws foreldre, Dag (hennes norske kjæreste) og Naozad, den kurdiske gutten som tror han skal reise til Norge for å gifte seg. Karakterene blir hver på sine måte stilt overfor skjebnevalg. Valg som har konsekvenser for mange flere enn dem selv. Boken blir dermed et velegnet redskap for å skape debatt om et svært viktig og alvorlig problem, som ikke bare rammer kurdere, men mange unge i det flerkulturelle Norge.

les anmeldelse i Aftenposten