|
ANMELDELSE:
Skrevet av Marianne Rugkåsa
Tvangsekteskap, æresdrap og kvinnelig omskjæring er brennbare temaer som har fått en sentral plass i norsk offentlig samfunnsdebatt. Antropolog Unni Wikan har engasjert seg sterkt i debattene. Hun har uforbeholdent stilt seg på ofrenes; de som er utsatt for denne typen overgrep sin side, talt deres sak og forsøkt å hjelpe dem. På den ene siden har Unni Wikan kritisert myndighetene for en mislykket offentlig integreringspolitikk. På den andre siden har hun gått hardt ut mot autoriteter innad i etniske minoritetsmiljøer; imamer og foreldergenerasjonen, først og fremst fedrene, og kritisert dem for å sette egne interesser foran sine barns personlige frihet og velferd.
I sin siste bok; For ærens skyld forsøker Unni Wikan ikke bare å forstå fenomenet ære og æresdrap fra ofrenes; kvinner og unge jenter ståsted, men også slik overgriperne; fedre og brødre forstår det. Boka tar utgangspunkt i drapet på den 26 år gamle svensk-kurdiske Fadime. Wikan forsøker å forstå Fadimes far når han sier at han ikke hadde noe valg men måtte drepe datteren.
Unni Wikan sier i forordet at hun ønsker å bruke Fadimes historie for å ”forstå hva ære og skam handler om i enkelte miljøer – uten å stigmatisere” (s 8). Bokas siktemål er å bidra til en forståelse av ære og æresdrap generelt. Og den bidrar til å forstå hvordan og hvorfor ære og skam blir viktige verdier for mennesker i enkelte miljøer og hvordan dette kan påvirke deres handlinger.
Som ledd i arbeidet med boka var Unni Wikan observatør under de to rettssakene mot Fadimes far og hun traff mange av de involverte i saken. Hun har hatt tilgang på rettsdokumenter og politirapporter, som er et sentralt datamateriale for hennes framstilling og analyse av saken. Gjennom sitt arbeid med Fadimesaken har Unni Wikan blitt stilt overfor, og fått sympati for mennesker hun ideologisk og moralsk tar avstand fra, og som representerer holdninger og handlinger hun vil bekjempe. Hun har blitt tvunget til å se at også overgripere er mennesker med konfliktfylte liv, sorger og tap. Dette formidler hun klart i boka. Ære og æresdrap tilhører ikke bare fjerne kulturer det er blitt en del av den norske og svenske virkeligheten, konkluderer Wikan. Det er derfor viktig å forstå hva ære handler om og bruke dette til å fremme humanistiske verdier.
Wikan gir en innføring i hvordan ære og æresdrap forstås i antropologien, og hun refererer de mest sentrale teoretikerne på området. Hun veksler hele tiden mellom teori og konkrete eksempler. All teori som presenteres følges opp med konkrete eksempler eller situasjoner. De fleste hendelser som beskrives forsøker Wikan å forklare ved hjelp av teori. På denne måten gis leseren mulighet til å reflektere rundt konkrete hendelser og samtidig få presentert teori på en anvendelig måte. De fleste eksemplene er hentet fra norske eller svenske forhold, men Wikan trekker også veksler på empiri fra egne studier andre steder i verden, først og fremst Egypt og Oman. Dette fungerer godt. Slike eksempler bidrar til å vise hvordan det er mange måter å forstå og forholde seg til ære og skam, og hvordan mennesker i ulike samfunn finner sine måter å fortolke begrepet og tilpasse seg dette. Vi får et mer nyansert bilde av hva ære og skam handler om. Mye av kunnskapen Unni Wikan formidler i boka vil være nyttig i møte med mennesker som kommer fra samfunn med æreskodeks.
|
