Av Wenche Larsen

Venstresida og fredsbevegelsen mobiliserer for å presse regjeringa til å hente soldatene hjem. Kanskje vi heller bør lytte til Kofi Annans advarsel. Dersom de internasjonale styrkene trekkes ut, overlater vi Irak til en regional maktkamp med innblanding fra arabiske stater og organisasjoner, det sjiafundamentalistiske Iran og kurderfiendtlige Tyrkia.

Terrorangrepene, den arabisk-nasjonalistiske retorikken til sunniarabiske ledere og den fundamentalistiske retorikken til sjialedere i Irak lover ikke godt for framtida hvis internasjonale styrker trekkes ut før et demokratisk lovverk og institusjoner er på plass og kan beskytte folkets frihet og sikkerhet.

De som hevder å representere flertallet (sjiamuslimene) og det sunniarabiske mindretallet som har styrt under Saddam (inkludert den patriotiske Kubaisi-klanen i Fallujah), ønsker ikke demokrati, men overherredømme, som vil true de andres sikkerhet. De mobiliserer folks følelser knytta til arabisk nasjonalisme (baasideologien) og islam for å tilrane seg makten. Dersom de var interessert i å utvikle et demokratisk samfunn, ville de gå sammen om å utvikle den nye grunnloven og institusjonene som skal sikre alle grupper frihet og medbestemmelse. I stedet mobiliserer de sine egne med støtte utenfra, og skaper splid og terror i befolkningen.

Dersom verdenssamfunnet skal oppnå troverdighet, må imidlertid kontrollen overtas av FN. USA og deres allierte er i ferd med å plyndre landet under påskudd av edle hensikter. Engasjementet må være menneskerettslig begrunnet og ha til hensikt å beskytte befolkningen og utvikle et demokrati som kan ivareta hele folkets interesser – inkludert råderetten over landets ressurser. Det er uetisk å diktere Irak å avgi kontroll over egne ressurser og innføre et økonomisk system som skal tjene oss.

Vi må kreve at regjeringen går inn for dette, ikke å trekke oss ut av Irak, men å støtte de demokratiske kreftene som er villig til å gå sammen om å skape et demokrati som sikrer alle frihet, sosial rettferd og medbestemmelse, inkludert frihet og like rettigheter for kvinner og selvstyre for kurderne. Og vi må beskytte befolkningen og maktapparatet under demokratioppbyggingen. Demokratiske krefter fra alle befolkningsgrupper finnes i interrimstyret, men de tvinges til å avgi selvråderett til amerikanske og andre vestlige interesser. Dette må stanses. Da vil også interrimstyret få større tilslutning. Jeg oppfordrer derfor venstresida og fredsbevegelsen til å endre taktikk og stille nye krav til regjeringen, og oppfordrer andre til å vise sin mening om internasjonal støtte til demokratibygging i Irak, som er viktig for hele regionen.