Norske myndigheter er flinke til å fange opp hvordan andre land behandler flyktninger. Alt for lett glemmer de å lytte til signaler nedenfra i vårt eget samfunn, hevdet en meget engasjert Noora Tayib Muhamed. Tekst og foto: Magnhild Folkvord

Av 4000 kurdiske flyktninger som kom til Norge i 1999 har omtrent halvparten fått innvilget retten til opphold. Den andre halvparten er fremdeles i landet, men har fått avslag på sine søknader om asyl.

Norske utlendingsmyndigheter mener det er trygt å vende tilbake til Nord-Irak. Flyktningene våger ikke å reise tilbake. Det er også vanskelig å kunne gjennomføre en tilbakesending, fordi denne gruppen mangler formelt flyktningepass.
Direktør Trygve Nordby i Utlendingsdirektoratet (UDI) forsikrer at alle søknader blir inidividuelt behandlet. Men når det blir gitt 2000 avslag på 2000 behandlede søknader, tyder det ikke på en overdrevent individuell behandling. Morten Tjessem, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), mener at de kriterier som ligger til grunn for asylsøknadene, først og fremst er innrettet på å finne grunner til å gi avslag, ikke på å finne grunner til å gi opphold.

Vår oppgave er hele tiden å vurdere om søkerne har tilstrekkelig gode grunner til at de trenger vern mot forfølgelse, sier UDI-direktøren. Nordby åpnet likevel for en ny vurdering av de som har vært lenge i landet. Når det gjelder flyktninger som har vært her lenge, og har hatt midlertidig arbeidstillatelse, kan dette i seg selv tale i favør av opphold på humanitært grunnlag, sier Nordby.

Psykolog Svein Ramung ved Psykososialt senter for flyktninger i Bergen har møtt flere av de kurdiske flyktningene, og gir en klar anmodning til utlendingsmyndighetene: Svelg noen kameler, og la disse menneskene få bli i Norge. Mitt inntrykk er at vurderingen av hva folk trenger av vern mot forfølgelse kommer mer og mer i bakgrunnen, mens det reelt blir viktigere å redusere antallet innvilgede asylsøknader. Å frata flyktningene midlertidig arbeidstillatelse for derigjennom å motivere til hjemreise, er ikke bare uverdig. Dette vil også føre til en raskt forverring i helsesituasjonen for mange, sier psykologen.

Advokat Jon Rud, tidligere leder og intiativtaker til 'Det norske råd for kurdernes rettigheter', karakteriserer myndighetenes håndtering av de kurdiske flyktningene som smålig. Han sammenligner med hvordan Spania har tatt imot store mengder kurdiske flyktninger fra Irak. På et tidspunkt var det i Spania 100.000 flyktninger som ikke hadde papirene sine i orden. I løpet av tre-fire måneder fikk 80.000 av disse innvilget rett til opphold i landet. Norge har råd til å være mer raus enn det som har vært praksis til nå, sier Rud.

Teksten er gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren.