Av Roza Ilgen

I gamle dager så var det å dekke seg til mer av en sosial praksis enn religion. Hijab, burka, slør, hva du enn vil kalle det i dag har vært i mange politiske debatter gjennom årene. Jeg selv vil velge å skrive det slør.
Sløret er ofte lest av Vesten som `bevis` på kvinne undertrykkelse og i mange år har Vesten media og litterature har brukt `tildekket` kvinnen som symbol av Islam.

’ The notion that something is lost in translation has become completed by the ide athat something else is created in the progress that inhabits the so called “third space”. ( Homi Bhabba, The Location of Culture)

Å studere kunst er et unikt valg for en som kommer fra Kurdistan. Ikke bare for en som kommer fra Kurdistan men for kvinner som kommer fra Midtøsten generelt. Som en kunstner som kommer fra et Muslimsk land og har bod halve livet i Europa så har jeg en sterk forståelse og sympati som også plasserer meg i den unike posisjonen som kalles ’third space’.
Denne posisjonen ’third space’ eksisterer men det er veldig vanskelig å tilpasse seg.

Gjennom mitt arbeid så har jeg lyst å vise nye veier og forståelse for kultur og identitet. Arbeide mitt er om å være kvinne, rollen og statusen av en kvinne i det Kurdisk/ Islamske samfunnet som lever med Islamske tradisjoner i det europeiske samfunnet.

Som en kunstner som kommer fra et muslimsk land og har opplevd halve livet mitt i Europa så føler jeg at jeg er plassert i denne ’tredje plassen’. Denne plassen er unike, den eksister men det er veldig vanskelig å være.
Gjennom mitt foto arbeid har jeg brukt meg selv, som en vei til å få uttrykt mine egne personlige følelser. Noe av mitt foto arbeid har et stereotypical sence, hvor det er en sannhet. Ikke sannheten men en sannhet.

Jeg er veldig klar over denne situasjonen og derfor laget nye veier for å se på femininet, kultur og identitet. Å være mellom to kulturer er som er som å være mellom fortid og nå og tilhøre i begge og ingen. Jeg har sterk forståelse og sympati for problemer som oppstår pga forskjellen mellom generasjonene i en slik kultur. Problemer som ’ Æres drap’.

Gjennom installasjonen min så utforsker jeg min identitet og prøver å finne meg selv. Mens jeg vil at betrakterne skal føle følelsen av fortvilelse og frustrasjon av å leve et dobbelt liv. Å bruke taboo materialet som bacon så har jeg representert å være kvinne men også restraints av å komme fra en Islamsk kultur.

I videoen min representerer jeg det usynlige sløret som er alltid rundt meg. Jeg kjemper mot det ved å vise håret mitt. Videoen utforsker temaet om å være kvinne men gir en referanse om kultur ved nese dobben min og lyden av videoen. Hvert arbeid i installasjonen kan bli sett hver for seg men alt har tilknytning til hverandre og tillater betrakteren å leve seg inn i det ved hjelp av medium som syn, lyd og lukt.