RKR vedtok på styremøte at organisasjonen skulle sende en delegasjon av observatører til valget i Kurdistan Irak 25. juli 2009 til tross for at organisasjonen verken hadde midler selv eller kunne fa midler fra andre kilder. RKR anså det som viktig å kunne være til stede på denne historiske begivenheten.

Styret har også besluttet å kombinere delegasjonsreisen med retur av Anfal bildene til Chak i Kurdistan der det gjenstod prosjektmidler til dekning av utgifter til returen. RKR dekker over eget budsjett krigsskadedekningsforsikring for styremedlemmene, ellers er turen finansiert av delegasjonsmedlemmene selv.

Planlegging og gjennomføring av selve observasjonen.
Den praktiske avviklingen av observasjonen skjedde i samarbeid med Norsk Folkehjelp, som i utgangspunktet sa seg villig til å dekke alle behov til kjøring tolking osv. I utgangspunktet var RKR innstilt på å fordele seg på to team, men fikk forståelsen av at Norsk Folkehjelp ønsket at det skulle opprettes 4 team med en representant fra RKR på hvert. Etter at delegasjonen hadde fått bekreftet at Norsk Folkehjelp ville skaffe fire sjåfører og at RKR derfor ikke trengte å skaffe kjøretillatelser, ble man kvelden før valgdagen meddelt at man likevel dessverre bare kunne få tildelt to biler. Dette var en skuffelse siden RKR med fire team i større grad ville få mulighet til å få en generell oppfatning av valgets avvikling, noe som var mye vanskeligere med halvparten så mange team i Suleymania provinsen. RKR var derfor svært glad da man klarte å skaffe en sjåfør (Fouad) med kjøretillatelse som ble et fullt medlem av observasjonsdelegasjonen i løpet av natten til 25. juli slik at RKRs observatører slik kunne fordeles på 3 team i Suleymania regfionen. I tillegg tilsluttet Pamir Salehi og Serbest Sindi seg til observasjonsdelegasjonen og skulle følge valgavviklingen i Hawler og Douhuk.

RKR er svært takknemlig for hjelpen fra Folkehjelpen som har gjort det praktisk og økonomisk mulig å gjennomføre valgobservasjonsprosjektet. Norsk Folkehjelp har bidratt med praktiske råd og vink og hjelp til å organisere observasjonen samt bidratt til å arrangere flere viktige møter.

Pamir Salehi har også vært en svært viktig samarbeidspartner for å få på plass det praktiske rundt delegasjonsplanleggingen, i tillegg til at han med sitt gode kontaktnett har bidratt til å arrangere flere viktige møter samt gitt viktig informasjon til forståelse av valgprosessen.

Ivan Ali har også vært en svært viktig ressursperson i planleggingen og gjennomføringen av valgobservasjonen, ved at hun fungerte vederlagsfritt som delegasjonens svært profesjonelle tolk, fant praktiske ad hoc løsninger på delegasjonens problemer og ikke minst for å skaffe billetter til halv pris på internett som egentlig gjorde det økonomiske mulig å realisere RKRs valgobservasjonsdelegasjon.

En viktig ressurs for delegasjonen har også vært Jan Bojer Vindheim som med sin tilslutning til delegasjonen, uten økonomisk støtte fra RKR, har bidratt til at delegasjonen fremstod med en faglig tyngde og bredde som har vært svært viktig for oss i tillegg til at han har bidratt med en imponerende fagkunnskap i kurdisk historie generelt samt informasjon om politiske partier og prosesser i Kurdistan.


Delegasjonens medlemmer:
Vidar Birkeland, leder i RKR og delegasjonsansvarlig
Hege Reinskou, nestleder i RKR
Ivan Ali, styremedlem i RKR
Jan Bojer Vindheim, forfatter og kommunestyrerepresentant fra Trondheim for de Grønne, medlem av RKR sitt representantskap
Pamir Salehi, forfatter og journalist, bosatt i Norge
Serbest Sindi, bosatt i Norge
Fouad Siwaily, bosatt i Norge

Delegasjonen har gjennomført observasjon i Dohuk, (Serbest), Hawler (Pamir), Halabja, Derbendekan (Suleymania) (Hege, Jan), Rania, Kalladse (Suleymania) ( Ivan, Vidar, Fouad). Historisk er grensen mellom de to kjerneområdene til KDP og PUK et urolig område, derfor valgte vi å fokusere på dette området under observasjonen.

Bakgrunn:
Kurdistan regionen består i utgangspunktet av tre provinser, Dohuk, Hawler ( Erbil) og Sulymania. Det var disse tre provinsene som ved valget 25. juli 2009 skulle velge nye representanter til Kurdistans parlament samt ny president i Kurdistans Region.

Selv om Kurdistans regionale regjering siden Saddam Husseins fall defacto har kontrollert et mer omfattende område var valget til Kurdistans parlament begrenset til de tre provinsene som etter Iraks grunnlov i 2005 utgjør Kurdistan regionen.

Valget i 2009 er uten tvil et historisk valg for Kurdistan. Etter at valget i 2005 i realiteten kun hadde en fellesliste for nesten alle de største politiske partiene ved valget til parlamentet i Kurdistan og valget av president den gangen ble gjort av nasjonalforsamlingen og ikke av velgerne i direkte valg var valget til Kurdistans regionale parlament i 2009 i utgangspunktet mye mer demokratisk. Ved dette valget var det i alt 24 forskjellige lister som representerer til sammen ca 45 partier og grupperinger som velgerne kunne gi sin stemme ved parlamentsvalget, mens presidentvalget ble et direkte valg med i alt 5 forskjellige kandidater.

En overraskende historisk begivenhet var også det nære samarbeidet mellom PUK og KDP som resulterte i en fellesliste mellom partiene, som så sent som på nitti tallet utkjempet en borgerkrig som varte i flere år. Denne Kurdistanlisten hadde dermed i utgangspunktet slik en unik forankring i alle tre provinsene Hawler (Erbil), Dohuk og Suleymania der hvert av partiene tidligere hadde sin forankring i hver sine kjerneområder, Dohuk (KDP) og Suleymania (PUK) med Hawler provinsen som en battleground provins. Dette går klart frem også av siste provinsvalg i 2005 der provinsvalgene var de enste valgene som ble gjennomført med flere reelle lister å velge mellom. Noen anså felleslisten som et påtvunget fornuftsekteskap pga en tvil om hver av partienes appell til egne velgere.

Det er bestemt at de kristne og turkomenerne skal få 5 parlamentsmedlemmer hver i tillegg til at den lille armenske minoriteten på 25.000 i Zackho også skal ha en egen representant i Kurdistans Parlament. Dette sikrer disse minoritetene representasjon i parlamentet i tillegg til at minoritetene er representert i bla regjeringen gjennom minoritetenes deltakelse i de regjerende koalisjonspartiene. Ved valget vil de øremerkede setene deles mellom de etniske minoritetslistene etter stemmetall, men det er viktig å erindre at flere minoritetene mangler slik øremerket representasjon i parlamentet. Dette gjelder araberne, yezidene og ikke minst yarsanerne. Den minoritetsrepresentasjonen som har gitt enkelte minoriteter øremerkede seter i parlamentet anses av enkelte som et strategisk utspill fra de kurdiske myndighetenes side for å sikre støtte fra disse avgjørende minoritetene ved den omstridte annonserte folkeavstemningen i Kirkuk. At flere sentrale minoriteter mangler slik representasjon er et tegn på at det ikke bare er generelle demokratiske vurderinger som er bakgrunn for denne ordningen med øremerkede seter.

En historisk utvikling er også den nye felleslisten Gorran eller Change som med hovedutgangspunkt i frustrerte PUK medlemmer med tidligere nestleder i PUK i spissen, Nochirvan Mustapha, frontet kritiske angrep mot de tidligere ganske eneveldige hovedpartiene. Gorran fikk i løpet av valgkampen en unik rolle i graden av åpen kritikk som den rettet mot de samarbeidende partiene i den regjerende koalisjonen. Det har ikke vært tradisjon for slike kritiske angrep mot de regjerende partiene både pga av kulturelle tradisjoner og ikke minst pga partienes store makt og vilje til å bruke denne for å unngå å tape ansikt.

Gorran ledelse hadde på grunn av sine tidligere sentrale posisjoner i maktapparatet en unik posisjon til å rette nådeløse angrep mot sitt moderparti og Kurdistanlisten, både fordi de ville vite alt det som i utgangspunktet bare de sentrale kadre i PUK visste og fordi allmennheten var klar over dette faktum.

Det som likevel er forklaringen på Gorran listens unike gjennomslagskraft er Gorrans TV og radio kanaler og aviser som 24 timer i døgnet spredte listens budskap ut til Kurdistans regionens borgere. Hvor midlene til denne imponerende media konglomeratet kommer fra er noe uklart. Her hadde Gorran listen store ressurser sammenlignet med firepartilisten, et samarbeid mellom 2 islamittiske partier og to sosialistiske partier som ved valget i 2005 klarte å få til sammen 18 mandater i Kurdistan parlamentet.

I hvilken grad Gorranlisten ville kunne vinne velgere var i utgangspunktet svært usikkert. Mange mente at listen i liten grad appellerte til velgere flest utenfor Suleymania regionen og tidligere PUK velgere. Særlig i de mer tradisjonelle områdene var gjennomslagskraften av slik ”majestetsfornærmelse” ikke forventet å gi stor uttelling. Samtidig var den store frustrasjon som flere gav uttrykk for i forhold til de etablerte partistrukturene ville uansett for første gang kunne gi seg utslag ved et valg og derfor var utfallet av valget usikkert. Flere hevdet at de som støttet listen var svært unge med liten mulighet til å påvirke valget da flere også var under stemmerettsalderen. Samtidig gjør den forståelige frykt som flere opplever når de er forespurt om sine politiske holdninger at det er vanskelig å få innsikt i hvilke partier som den enkelte velger vil stemme på. Derfor er det vanskelig i forkant å vite hvilken støtte opposisjonen har. Det at man ikke hadde noen tidligere valg å sammenligne med gjorde også det svært vanskelig å ha noen formening om hva resultatet kunne bli i forekant.

At de etablerte partiene i regjeringskoalisjonen følte seg truet av Gorrans retorikk viste svarene fra regjeringspartnerne på kritikken om korrupsjon, kameraderi og maktovergrep der KDP og PUK i sine svar på tiltale lovet kamp mot korrupsjon og ”change”. I hvilken grad påstandene fra Gorran om 35 millioner USD fra Kurdistans budsjett direkte til hvert parti i måneden ville ha innvirkning på valget var usikkert, men at budskapet nådde frem var åpenbart. At dette ville kunne få varige følger for Kurdistans politikk er svært sannsynlig uansett resultat.

Det er talende at Gorran ikke svarte på om de foretrakk en fremtid som sterk opposisjon eller styrende flertall etter valget i vårt møte med listens sentrale representanter 24. juli. Bevegelsens kraftfulle anslag mot maktapparatet kan bli vanskelig å omgjøre til en styrende politisk strategi.

Spesielt gav de fire partiliste partiene, som vi også møtte 24. juli, som selv anså seg som den eneste reelle opposisjon, uttrykk for frustrasjon over at Gorran listen hadde overtatt deres rolle til tross for et svært lite troverdig utgangspunktet fra politbyrået i det ene partiet som skulle endres. Tilliten var liten til at Gorran ønsket reell endring.

I hvilken grad Gorran var en reell reformerende kraft eller en opportunist og populistisk bevegelse var det svært delte oppfatninger om, men møtet delegasjonen hadde med partiet var svært interessant, selv om klare svar utover kritikken og kravet på endringer i regionens styre var sjeldne.

Forberedelsene:
I løpet av to hektiske dager hadde delegasjonensmedlemmer følgende møter:
- KDP sin valgkampleder Jaffar Emenki
- IHEC seminar for internasjonale observatører
- Leder for IHEC, Faraj Al Haydari
- Møte med leder for det største av de tre turkmenske partilistene, liste nr 69, Karkhi Balmakh.
- George Mansour Minister, of Civil Society og Ambassador of Peace.
- Møte med Romeo Hakkari, leder for det største av de assyriske partiene, Beth Nahrain Democratic Party.
- Møte med fire parlamentsmedlemmer i KDP sin gruppe inkludert parlamentarisk leder, Sherwan Haidary, i KDP i Kurdistans parlament.
- Leder for det Liberal Irakiske partiet,
- Redaktør for Kurdistans største avis drevet av KDP, Kerim Qadr.
- Møte med Norsk Folkehjelp ved Alia Rashid og Sherko Rashid fra NPA Suleymania og leder for Norsk Folkehjelps, Midtøstenseksjon, Martin Holter i Oslo.
- Møte med NPA Sulyemania sine lokale observatører
- Møte med Gorran listen ved Newshirwan Mustapha, leder av Gorran samt to nestledere.
- Møte med firepartilista i Suleymania, ved representanter for tre av partiene.
- Møte med Hiwa (Håp) som ble nektet å stille liste ved parlamentsvalget på grunn av påstått tilknytning til PKK

Valgobservasjonen:
Hege og Jan gjennomførte valgobservasjoner i Suleymania, Arbat, Darbandikan, Saed Sadjq, Tawela, Tangarao, Halabja, Biara og Derian. I alt 8 stemmesentre med observasjon av en til fem stemmelokaler på hvert stemmesenter, i alt 19 stemmelokaler ble besøkt.

Ivan, Fouad og Vidar gjennomførte valgobservasjoner i Suleymania, Dukan, Khalakan, Rania, Qalladza. I alt 9 stemmesentre ble besøkt og fra 3 til 7 stemmelokaler på hvert sted.

Pamir har besøkt 18 stemmesentre og nesten 50 stemmelokaler i Hawler, Diana, Soran, Rawanduz og Howdian.

Serbest besøkte 12 stemmesentre med i alt 38 stemmelokaler i Dohouk, Sumel og Musirik.

Oppsummering:
Vi opplevde gjennom vår observasjon at valget til Kurdistans Parlament og valget av president til Kurdistans Regionale Myndighet ble gjennomført på en forbilledlig måte. Underveis i valgobservasjonen fikk vi også meldinger fra annet hold, bla Norsk Folkehjelp, om at avviklingen av valget foregikk på en svært god måte. Alle deler av valgprosessen var profesjonelt planlagt og gjennomført, sikkerhetsmessig, teknisk og i forhold til observatørenes tilstedeværelse. Det var likevel en del eksempler på overtramp; en liten gutt som delte ut Kurdsistanlisteflagg ved Halabja, en soldat som glemte å ta av seg geværet før han gikk inn for å hente vann i valglokalet i Rania, en bil med høyttaler som propaganderte for firepartilisten og en ”såkalt” valgobservatør med forfalsket tillatelse for Gorran som ble anholdt av politiet i Soran, et forsøk på dobbelt stemmegivning i Rawanduz for Goran, en stemmestyreleder som skulle ha krysset av for liste 59 mot to kristne velgeres vilje,når han ble bedt om å assistere, og som derfor ble fjernet som stemmestyrleder, et lokale i Suleymania der man hadde besluttet at det var greit for observatørene å ha mobilen med inn i valglokalet, en liten gutt med pannebånd for Kurdistanlisten i et stemmelokale i Khalifan og stemmesenteret i Khallakan der stemmestyrelederen hadde bestemt for at bare en kunne være inne om gangen i stemmelokalet og folk stod ute i solsteiken og svimte av mens de ventet i lange køer i 46 grader celsius.

Serbest rapporterte at han ikke hadde kunnet påvist noen mangler og uregelmessigheter ved valggjennomføringen i Douhuk.

Det skal understrekes at delegasjonsmedlemmene var lite med på opptellingen og avslutningen av valgprosessen med unntak av Pamir som deltok på opptellingen ved et valglokale i Rawanduz. Delegasjonen kan derfor ikke uttale seg om denne delen av prosessen basert på egne erfaringer.

Resultatet:
Dagen etter valget kom de første rapportene i media (BBC World) om et resultat som antydet at opposisjonen hadde gjort det bra og kunne ha fått flertall i parlamentet. Her ble det også referet spekulasjoner hvorvidt de to store opposisjonslistene, 4 partilisten og Gorran ville kunne samarbeide om å bygge en koalisjonsregjering, eller om Gorran listen ville kunne være i posisjon til å utnevne en egen regjering eller ville velge et samarbeid med den sittende koalisjonen. Uansett antyder disse første meldingene at opposisjonen har lykkes med å appellere til Kurdistans velgere med sin kritikk av den sittende regjeringskoalisjonen og slik hadde skapt et helt nytt politisk landskap.

Sikkerhetssituasjonen etter valget
Det er bekymringsfullt at det i etterkant av valget bygger seg opp en motsetning mellom opposisjonen og regjeringens talsmenn om hvilket valgresultat som kan ventes. 26. juli i forbindelse med annonseringen av president Barzanis valgseier var det skyting i Hawler som ble oppfattet som ubehagelig av Hege, Pamir og Vidar, men morgenen etter er situasjonen tilsynelatende rolig i Hawler.

Ubekreftede meldinger referert på internett fra to journalister bla iflg Jan Bojer Vindheim, som siterer offisielle uttalelser fra Gorranlisten, selv om opplysningene er ikke omtalt på Gorrans TV kanal, om angrep av væpnede sivile mot opposisjonens kontorer og TV stasjoner om morgenen 27. juli i Douhuk og i Hawler med drepte og sårede, gir grunn til bekymring da disse opplysningene kan inspirere til uro uansett sannhetsgehalt.

De ubekreftede opplysningene om resultatet som antyder et gap i forventningene mellom opposisjon og regjeringskoalisjonen er i seg selv bekymringsfullt. Opplysningene om uro og voldsutøvelse blir benektet og være basert på fakta ved kontakt med sentrale personer knyttet til myndighetene i Sulymania og Douhok den 27. juli om morgenen.

Prediksjonene publisert på Kurdistan TV sent på kvelden 26. juli gjør at koalisjonens forventninger basert på den offisielle valgkommisjonens foreløpige tall nå er offentliggjort. Disse prediksjonene antyder en seier til Kurdistanlisten på 60 %, noe som vil resultere i ca 63 mandater i parlamentet før politiet og de militæres stemmer er opptalt, en del av velgerne som forventes å støtte regjeringskoalisjonen i stor grad. Utviklingen de nærmeste timene og dagene vil være av avgjørende betydning for den videre politiske utvikling.