Hovedpersonen kom uhøytidlig inn og satte seg bak et kateter på et av universitetets finere auditorier. Hun mottok en stående applaus fra de mange oppmøtte, og visse ble rørt til tårer av hennes nærvær.
Åpningstalen ble holdt av Refik Gefur som la an tonen for seminaret ved å snakke om situasjonen for kurdere i dag. Hege Reinskau, Nestleder i Det Norske Råd for Kurdernes Rettigheter fulgte deretter med sin velkomsttale til Leyla Zana.

Zanas innlegg handlet i liten grad om henne selv, men mer om den generelle situasjonen for kurdere i dag. Hun snakket om kurdernes tendens til å aldri skade andre og til å tenke kollektivt. Dessverre tenker kurdernes naboer på motsatt måte.

Leyla Zana snakket også om den unge kurdiske generasjonen og deres aktivitet i Kurdistan. Unge kurdere bør ta med sine kvalifikasjoner og dra tilbake for å forbedre tilstanden i Kurdistan. Kurdere må fortsette å tenke ”vi” og ikke ”jeg”. Det er viktig å tenke at kurdere fra alle delene har fellestrekk og deler samme historie.

Den kurdiske kvinnen ble også diskutert. Hun har en stor plass i den kurdiske nasjonen og i den kurdiske kampen for demokrati og likestilling.

Det siste og viktigste punktet var likevel det kurdiske språket og dets betydning for det kurdiske folk. Zana dro fram et kurdisk ordtak som viser akkurat til dette: Hvis en kurder ikke kan lese og skrive på sitt morsmål så ikke la han engang delta i nabolagets avgjørelser.