|
Det store flertallet av kurdere, omtrent 75%, er sunni-muslimer. Hvilke religioner resten har avhenger av hvilke opprinnelse de har.
Som et eksempel kan nevnes religionen kalt Alevi. Omkring tre millioner er alevitter. Denne religionen har flest tilhengere i sentrale Anatolia, spesieli i Dersimregionen. Det faktum at alevitter som baktashitroendedyrker imamen Ali, gjør dem til ekstreme Shiamuslimer.
En annen viktig religiøs gruppe er yazidiene. Mindre kurdiske grupperinger er tilsluttet yazidisim, som er en religion som har tatt opp i seg elementer fra nesten alle religionene i området. De snakker dialekten kurmanji og bor hovedsaklig på Jabal Sanjar, Shaykhan og vest- og øst-Mosul. Yazidisims tilhengere, som i dag utgjør omkring 100.000 personer, er blitt utsatt for langvarig forfølgelse og trakassering av sine muslimske naboer. Yazidiene henter sitt navn fra kalif Yazid, ansvarlig for massakren på Hussein; yngste sønn av Ali og martyr for shia-islam. De mener verden ble bygget av en unik gud, med hjelp av syv halvguddommelige hjelpere, hvorav satan var den ene. De blir derfor anklaget for å være djeveldyrkere, og blir hardt undertrykt av myndighetene, særlig i Irak og Syria.
Religion utgjør imidlertid ikke noe avgjørende element for kurdisk identitet eller for kurdernes kamp for sine rettigheter. Blant kurderne finnes det også shiagrupper, og grupper som vedkjenner seg den gamle læren til Zarathustra. I tillegg finnes det kristne og jødiske samfunn.
|
