|
|
 |
|
|
|
|
Kun tre prosent av Kurdistan ligger i Syria. Mange kurdere i Syria er etterkommere av kurdiske flyktninger fra Tyrkia. I Syria har kurderne også vært utsatt for forfølgelse og tvangsflytting. De regnes som statsløse og har begrensede rettigheter. Under tidligere president Hafez Assad ble kurderne brukt som et trumfkort i konflikten med naboen Tyrkia. Kurdisk gerilja fikk baseområder og en viss bevegelsesfrihet. I dag er dette endret og kurdiske motstandsgrupper er fjernet.
Av en totalbefolkning på omkring 17 millioner utgjør kurderne anslagsvis 1.5 - 2 millioner. Syriske myndigheter har ikke anerkjent kurderne som en egen etnisk minoritet. Det kurdiske språket er ikke tillatt brukt i offentlige sammenhenger som i undervisning på skoler, på offentlige kontorer eller på arbeidsplasser. For at kurderne skal kunne gi sine barn kurdiske navn må foreldrene søke sikkerhetspolitiet om tillatelse. Og alle kurdiske stedsnavn er byttet ut med arabiske navn.
Det har vært unntakstilstand i Syria i mer enn 30 år, og det finnes ingen reell ytrings- og pressefrihet, organisasjonsfrihet eller politisk frihet i landet. Det regjerende Baath partiet har hatt enerådende makt siden kuppet i 1963, og ingen kritiske opposisjonspartier er tillatt. De syriske partiene som får eksistere, kan mer eller mindre regnes som søsterpartier til Baath partiet. Under folketellingen i 1962 ble 120.000 kurdere fratatt sitt syriske statsborgerskap og pass. I dag utgjør disse og deres slektninger mer enn 200.000 statsløse personer, som har mistet alle de rettighetene som ligger i et statsborgerskap; rett til utdannelse, til å stemme ved politiske valg m.m.
Arabifisering
I 1973 opprettet myndighetene det såkalte arabiske belte (al Hazim al 'arabi) opp mot grensen til Tyrkia. Det ble erklært at de kurdiske landsbyene i dette området skulle "arabifiseres". I praksis innebar dette at arabere fra andre byer og fylker ble flyttet inn i de kurdiske områdene og kurdernes jord og eiendommer konfiskert. I 1973 gikk daværende president Hafiz al-Asad bort fra denne politikken, men araberne som allerede hadde flyttet til området fikk bli og beholde eiendommene de hadde tatt fra kurderne.
Det finnes illegale kurdiske partier, organisasjoner og tidsskrifter, og personer tilknyttet disse utsettes for overvåking, trusler, fengsling og tortur. Partiet Yeketi er et av de største kurdiske partiene og mange av dets støttespillere trakasseres og arresteres. På nasjonalpolitisk plan er kurderne ikke representert verken i regjeringen eller i parlamentet. På grunn av såkalte "sikkerhetshensyn" er kurdiske studenter fra høyskoler og universiteter nektet adgang til militære akademier.
Når det gjelder arbeidsmarkedet har kurdere ikke adgang til stillinger i offentlig sektor dersom de ikke fornekter sin kurdiske identitet, betaler bestikkelser og godkjennes av sikkerhetspolitiet. Og de er helt utelukket fra stillinger innen diplomati og forsvar. Mange kurdere opplever å bli oppsagt fra sine stillinger, særlig innen utdanningssystemet og media, fordi de utgjør en "sikkerhetsrisiko".
|
