Amnesty International publiserte den 16 februar 2006 en rapport om Irans manglende tiltak i kampen for menneskerettighetene for landets innbyggere. Seks måneder etter at Dr. Mahmoud Ahmadinejad overtok presidentskapet i landet er menneskerettighetssituasjonen fortsatt graverende, og rapporten tar for seg de menneskerettighetsbrudd som er begått det siste halve året. Spesielt tar rapporten for seg de menneskerettighetsbrudd som myndighetene har begått som følge av den økende uroligheten blant landets etniske minoriteter, med vekt på Arabere og Kurdere.

Amnesty International har ikke hatt adgang til Iran under utredning til rapporten, men baserer sin informasjon på en mengde ulike kilder både innenfor og utenfor landets grenser.

Undertrykkelse av minoriteter
Minoritetsbefolkningen i Iran er estimert til rundt halvparten av befolkningen på 70 millioner. Til tross for konstitusjonell garanti om likhet er minoritetsbefolkningen utsatt for en rekke diskriminerende lover og praksiser. Disse inkluderer land -og eiendomskonfiskasjon, forbud mot statlig -og delstatlig ansettelse og restriksjoner på sosial, kulturell, språklig og religiøs frihet. Dette fører igjen til andre menneskerettighetsbrudd som fengsling av samvittighetsfanger, urettferdige rettssaker av politiske fanger, legemlig avstraffelse og dødsstraff, så vel som restriksjoner på aktivitet og krenkelse av andre sivile rettigheter. Irans etniske minoriteter inkluderer Arabere, Azeri Tyrkere, Buluchere, Kurdere og Turkmenere, som alle er enten Shi’a eller Sunni muslimer. I tillegg kommer andre religiøse minoriteter.

Kurderne i Iran, som er hovedsaklig Sunni-muslimer, utgjør et sted mellom 7 og 10 prosent av befolkningen og bor hovedsaklig i de nordøstlige provinsene mot grensen til Irak og Tyrkia. Hovedinntektskilden er jordbruk. I mange år var det væpnete konflikter mellom den iranske hæren og kurdiske organisasjoner som Kurdernes Demokratiske Parti (KDPI) og Komala I den senere tid har disse organisasjonene lagt ned våpnene til fordel for en fredlig føderal løsning. Iran fortsetter å møte væpnet motstand fra PJAK, Kurdistan Uavhengighets Parti, som knyttes til Tyrkiske PKK. Som et resultat har den kurdiske befolkningen blitt møtt med mistanke og negativ innstilling fra de Iranske myndigheter. De kurdiske områdene har i årtier opplevd en neglisjering av i sine provinser med hensyn til tilbud som er helt nødvendig for realisering av menneskerettigheter. Dette inkluderer vann, kloakk, elektrisitet og byggingsutbedringer så vel som skoletilbud. Analfabetismen blant kvinner i de kurdiske områdene er estimert til 43,3 prosent sammenliknet med 25 prosent i den øvrige befolkningen.

Amnesty Internastional retter søkelys mot journalister og menneskerettighetsforkjempere som har blitt arrestert i Iran de siste seks månedene. Disse inkluderer Dr. Roya Toloui, Ajlal Qavami, Madeh Ahmadi, Borhan Divargar og Mohammad Sadeq Kabudvand. Rapporten inkluderer også navnene til arresterte iranere som har blitt utsatt for arrestasjoner og tortur under fengsling. Disse inkluderer Morteza Soleymani, Anwar Derakhshani, Shahram Ansari, Loghman Mohammadi, Jamal Amini, Bakhtiar Khoshnam, Mostafa Rasulnia, Rasoul Yusufi, Yusuf Solemani, Shoresh Chukali, Mohammad Chukali og Soleyman Alunam.

Amnesty International konkluderer rapporten med at Iran snarest må innføre tiltak for å bekjempe de vedvarende tendensene til brudd på menneskerettigheter og sørge for at fundamentale menneskerettigheter for alle personene i Iran beskyttes uavhengig av kjønn, etnisitet, religiøs tilknytning eller andre definerende karakterer.

Les hele rapporten


Sammendrag på norsk av Kjersti Movold, frivillig for RKR