Av Abdollah Hejab

Forbudet mot å etablere ”regionale” partier medfører at det ikke er tillatt å stifte kurdiske politiske partier i Iran. Dette har etablert et betydelig hinder for politisk organisering i de kurdiske områdene. Iranske kurdere forsøker derfor å gå nye veier for å sette krav om likebehandling og menneskerettigheter på dagsorden i Iran. Dette kommer til utrykk gjennom etableringen av en ”Felles kurdisk front” og en ”Sammenslutning av kurdiske reformister”. Begge initiativene forankrer argumentere for kurdernes sak i den iranske grunnloven. "Sammenslutningen av kurdiske reformister" inngår som en del av reformbevegelsen i Iran, men ”Felles kurdisk front” har ingen slik tilknytning.

Felles kurdisk front
2. januar 2006 tok den tidligere kurdiske parlamentarikeren Bahaedin Edeb initiativet til ”Felles kurdisk front”. Edeb som er sivilingeniør og forretningsmann fra byen Sanandaj i iransk Kurdistan, satt fra 1996 til 2004 i den iranske nasjonalforsamlingen og regnes som en liberal politiker uten tilknytning til noen partier eller politiske fraksjoner. Hans kandidatur ble imidlertid ikke godkjent av det konservative Vokterrådet ved det siste parlamentsvalget i 2004. Flere intellektuelle og politiske aktivister støtter initiativet, og ønsker at ”Felles kurdisk front” skal fungere som en paraplyorganisasjon for en legal kurdisk bevegelse i Iran. For å unngå de problemer et klart politisk program vil medføre, skal ”Felles kurdisk front” fokusere på kulturelle, økonomiske og sosiale spørsmål. ”Fronten” vil henvise til grunnlovens § 15 og 12 som tillater ”lokale språk” og respekterer andre religiøse retninger enn sjia innenfor islam. Dette er viktig fordi de fleste iranske kurdere er sunnimuslimer. De nevnte grunnlovsparagrafene har aldri hatt praktisk betydning i Iran.

Talsmenn for ”Felles kurdisk front” ønsker ikke at betegnelsen politisk parti skal benyttes, men er opptatt av å bli forstått som en sammenslutning av organisasjoner og individer som ønsker dialog med myndigheter med tanke på å styrke kurdernes rettigheter i landet. ”Felles kurdisk front” skal, ifølge grunnleggerne, fremme politiske krav som er forenlige med grunnloven og jobbe aktivt for å kanalisere økonomiske ressurser og kapital til kurdiske områder i Iran. Videre har ”Felles kurdisk front” signalisert et ønske om å mekle mellom den kurdiske opposisjonen i eksil og myndighetene i Teheran. Edeb lansert også et slikt program mens han satt i nasjonalforsamlingen i 1999. Daværende president Khatami, som ble betegnet som en ”moderat” politiker, avviste en slik meklerrolle. Ingenting tyder på at den konservative statsministeren Ahmadinijad som kom til makten i mai 2005 vil vise større politisk velvilje overfor et slikt initiativ.

Sammenslutningen av kurdiske reformister
11. januar 2006, parallelt med etableringen av ”Felles kurdisk front”, proklamerte sammenslutningen av kurdiske reformister en ”erklæring om politiske aktivitet”. Disse har vært tilknyttet den iranske reformistbevegelsen som Khatami sto i spissen for. Frontfigurer for "Sammenslutningen av kurdiske reformister" er den tidligere parlamentarikeren ”Dr. Jalal Jalalizadeh”, (2000-2004) og den sjiamuslimske kurderen Abdollah Ramazanzadeh som både har vært borgermester i provinsen Kurdistan og talsmann for regjeringen Khatami siste periode (2000-2004).

Det erklærte målet for "Sammenslutningen av kurdisk reformister" er å ivareta kurdernes politiske, kulturelle og religiøse interesser gjennom legale og demokratiske kanaler. Også "Sammenslutningen av kurdiske reformister" må overholde gjeldende regler som forbyr etablering av regionale partier. De vil derfor holde en lav politisk profil og satser på fremme sosiale og kulturelle saker. I deklarasjonen av 11. januar står det: ”den kurdiske reformbevegelsen har i en lang periode utfordret den konservative fløyen i Iran ved å synliggjøre kurdernes demokratiske krav om rettferdighet og likebehandling”. "Sammenslutningen" viser til at deres identitet er kurdisk, iransk og muslimsk på samme tid, og de er av den oppfatning at Islam er forenlig med demokratiske prinsipper. Det erklærte målet for reformister er å styrke kurdernes rettigheter gjennom en gradvis liberalisering av det politiske systemet. Innføring av en islamsk versjon av folkestyret er bevegelsens tolkning av demokratiet. "Sammenslutningen av kurdiske reformister" stiller seg kritisk til ideen om en væpnet kamp for kurdisk frigjøring og inviterer både myndigheter og den kurdiske opposisjonen til å avstå fra militær makt i kampen mot den andre parten.

"Sammenslutningen av kurdiske reformister" ser ikke Ahmadinejads valgseier i mai 2005 som et definitivt tilbakeslag for reformbevegelsen, og de inngår i en allianse sammen med iranske partier slik som Det liberale partiet, Frihetsbevegelsen ”Nehzeet e Azadi”, Den reformvennlige deltakelsesfronten ”Jebhe Mushareket” og kvinneforeningen ”Jame`e Zanan”

Verken ”Felles kurdisk front” eller ”Sammenslutningen av kurdiske reformister” ønsker å utfordre den etablerte kurdiske opposisjonen. De har erklært at de ikke betrakter seg som et alternativ til den etablerte opposisjonen som får sin legitimitet fra en langvarig væpnet kamp for kurdisk frigjøring i Iran. Verken KDPI eller KOMALA har hittil uttalt seg om de nye organisasjonene.