22. januar 1946 ble en Kurdisk republikk etablert i byen Mahabad i iransk Kurdistan. Republikken besto i 11 måneder og omtales som ”Mahabad Republikken”. Iran var svekket som følge av britisk og sovjetisk okkupasjon av landet under andre verdenskrig, og republikken oppsto i det maktvakumet som oppsto etter krigen mens sovjetiske styrker fortsatt hadde kontroll over de nordlige områdene i Iran.

Det er ikke formelt avklart hvorvidt Mahabad republikken hadde status som en uavhengig stat eller som en uavhengig region i Iran, men Kurdiske Demokratiske Partiet (KDP) med Qazi Muhammad som president, og Mustafa Barzani som militær øverstkommanderende etablerte et styre basert på lokalt demokrati. Kurdisk var republikkens offisielle språk, og egen trykkpresse førte til at kurdiske tidsskrifter, litteratur og skolebøker vokste fram. Utenrikspolitisk ble det etablert et økonomisk og forsvarspolitisk samarbeid med Aserbajdsjan.

Til tross for kulturell oppblomstring og gryende optimisme rådet en intern strid i KDP, og lokale stammeledere stilte seg kritisk til republikkens ledelse. Da Sovjetunionen trakk seg ut av Iran i mai 1946 sto Mahabad republikken sårbar for angrep fra Iran, som hadde sett med svært kritiske øyne på utviklingen i de kurdiske området. I desember 1946 gikk Iran til angrep. En allianse mellom klanledere og byens befolkning som hadde mobilisert nær 13 000 soldater til forsvar for republikkens forsvar sprakk. Qazi Muhammad og mange av hans nærmeste omkom i trefningene. Mustafa Barzani rømmer til Sovjetunionen. Den første kurdiske republikken varte i 11 måneder, men fremstår i Kurdisk historie som et symbol på kurdisk selvstyre.

Mahabad republikken er nyere histories eneste eksempel på kurdisk selvstyre fram til 1991 da FN innførte flyforbudssone i deler av det kurdiske området i Irak. Kurdisk selvstyre i Irak ble formelt anerkjent da Iraks nye grunnlov ble ratifisert i en folkeavstemning 15. oktober 2005.

Kilde: A Moderen History of the Kurds
Forfatter: David McDowall
IB Tauris 2000