Monika Thiemann (til venstre), ordføreren i bydelen Shareltonberg i Berlin og artikkelforfatteren Miriam Alipour.

Tirsdag 20. april 2004 ble det reist en statue for å minnes ofrene som som ble drept av iranske agenter i 1992.

Av Miriam Alipour
Miriam Alipour, som er iransk kurder, deltok på markeringen i Berlin. Miriam er ingeniør, bor på Gjøvik og er også deltaker i RKRs Kvinneutvalg.

Like før midnatt torsdag den 17. september 1992, stormet to bevæpnende menn inn på den greske restauranten Mykonos som nå heter Saigon and More i bydelen Wilmersdor i Berlin. De skrek på persisk og skjøt med maskinpistol mot de sju mennene som spiste middag. Deretter rømte morderne sammen med en tredje mann som ventet utenfor restauranten under terroraksjonen og passet døren. De drepte var Sadegh Sharafkandi, generalsekretær i Iransk demokratisk parti for Kurdistan (KDP-I), partiets Europarepresentant Fattah Abdoli og Homayoun Ardalan, KDP-Is representant i Tyskland, og tolken Nuri Dehkurdi. De fire kurderne deltok på sosialistinternasjonalens møte i Berlin.

Iransk demokratisk parti (KDP-I) kjemper for selvstyre for kurdere som bor i Kurdistan delen av Iran. Partiet ble stiftet i 1945 og var det første kurdiske politiske parti i hele Kurdistan. Nå er partiet forbudt i Iran og en gruppe av partiet kjemper for frihet i fjellområdet på Iraks side av grensen.

Mordet på KDP-I lederen var det hardeste slaget som rammet den kurdiske motstandsbevegelsen i Iran. Siden Sharafkandis forgjenger Abdoul Rehman Ghassemlou og to andre ble drept i Wien i juli 1989 av Iranske terrorister, ble han valgt til leder i 1990.

Den gang var også Irans hemmelige politi mistenkt for drapet. Politiet var sikker på at gjerningsmennene var Iranere, vitner hørte at de snakket sammen på persisk og alle bevisene pekte mot Iran. Men dessverre gjorde pengeinteresser og storpolitikk at det var vanskelig for å få dømt agentene fra den Iranske etterretningstjenesten, og Østerrikes myndigheter ut leverte morderne til Teheran .

Iraneren Kazem Darabi som var leder for mordkommandoen, ble arrestert sammen med de to morderne Yusuf Amin og Abbas Rhayel i oktober 1992. De ble tatt av politiet nær grensen til Nederland, der de forsøkte å ordne falske dokumenter for å flytte fra landet.

Rettsaken startet høsten 1993 og den ble ikke så enkel for det tyske rettsvesenet. Bevisene mot gruppens leder, Iraneren Kazem Darabi og mot libaneserne Yussuf Amin og Abbas Rhayel var svært sterke. De tre ble tiltalt for at de om kvelden 17. september 1992 drepte fire Iranske kurdere og såret flere andre på restaurant Mykonos i Berlin.

Tyske påtalemyndigheter mener at Darabi, tidligere medlem av revolusjonsgarden ”Pasdaran” i Teheran arbeidet som agent for Irans etterretningstjeneste , og han fungerte som mellommann i forbindelse mellom Iranske myndigheter og den radikale libanesiske ”HezboAllah” bevegelsen som ble stiftet i 1982 ved støtte av Iran. De to tiltalte, Amin og Rhaye, er begge medlemmer av ” HezboAllah ” og i følge opplysninger var begge sammen med andre medlemmer av ” HezboAllah ” bevegelsen som har fått militær trening i Iran. I rettssaken i 1993 hadde Amin tilstått og Rhayels fingeravtrykk fantes på mordvåpenet som ble brukt, alle bevisene og dokumentene pekte også mot Iran. Men likevel ble saken ikke så enkel.

Grunnen var at Tyskland var og forsatt er Irans nest største handelspartner og eksporterte i 1994 varer og tjenester for om lag 30 milliarder kroner til Iran. Og en rapport fra den tyske etterretningstjenesten viser at om lag 600 bedrifter fra Tyskland og Østerrike selger avansert teknologi til Iran. Og etter min mening spiller sterke økonomiske krefter store roller over alt. Så lenge pengene ruller inn bryr ingen seg om hva regimet i Iran gjør.
Iran viste seg å være meget følsomme over alle pressemeldinger som berørte Mykonos saken.

Rettssaken måte endres av departementet og alle dokumentene i saken fløt rundt regjeringen og den Iranske ambassaden istedenfor å foreligge hos aktoratet. Alt og alle viste at det ikke er noen tvil om at Iran står bak morderne på restaurant Mykonos, derfor ble den politiske dimensjonen enda mer åpenbar.

Ali Fallahiyan, tidligere Iransk sikkerhetsminister, besøkte sin tyske kollega og klaget på Mykonos rettsaken, og anklageren i Mykonosaffæren. Bare De Grønne og venstresiden kritiserte regjeringens nære forbindelse til Iran.

Anklageren i Mykonosaffæren stå med rette fast, på at kontakten som Iran hadde med den tyske regjering og alt de betalte, ikke berørte Mykonosaffæren.

I dag er hele verden berørt av terrorismen til det iranske regimet. De rettslige undersøkelser i mange land pekte på at det iranske regimet var ansvarlige for planleggingen og utføringen av alle overgrepene som er blitt utført i Europeiske land.

Etter fem års rettslige undersøkelser, 180 vitner og over 10 millioner tyske mark, i 10. april 1997 kom det fram at den iranske regjeringen har ansvaret for attentatet av Dr. Sadegh Sharafkandi, generalsekretær i KDP-I og hans tre medarbeidere. Ansvaret befant seg på svært høyt nivå i den iranske stat vedåndelig leder Khamenei, Rafsanjani, daværende president, Aliakbar Walaiti, utenriksminister og Ali Fallahian daværende sikkerhetsminister som nå har fått internasjonal arrestordre.

Fra 1997 til 2004 har KDP- I jobbet for å få lov til å opprette en minnetavle over ofrene fra 17. september 1992.

Mange mennesker fra hele Europa deltok i seremonien ved avdukingen av minnetavlen, blant dem Monika Thiemann, ordføreren i Shareltonberg bydelen i Berlin, Hans Jalhim Erik, advokat, Fattah Abdolis kone, datteren til Nuri Dehkurdi og KDP-Is representant. Alle de nevnte holdt meget gripende taler.

Iran har kritisert ordføreren i Shareltonberg bydelen i Berlin, Monika Thiemann , og den tyske regjering for å ikke bestemme seg for om tavlen skal stå ved restauranten.

Monika Thiemann sa i sin appell tirsdag den 20. april 2004 at regjeringen i bydelen har bestemt at minnetavlen skal stå her hvor angrepet skjede, slik at vi kan lære av det og ikke la det skje igjen. Vi har nå ca. 300 minnetavler og dette blir en av de viktigste.

Hun ble utsatt for stort press av Iran, men ingen klarte å stanse henne. Hun sa at dette dreier seg om at menneskeheten har stor respekt for de som ofrer livet sitt for demokrati. Opprettelsen av en slik tavle er nødvendig. Å gå med på presset fra Iran betyr at vi har gitt et signal til terroristene.

Deres advokat Hans Jalhim Erik sa at rettsaken i Mykonos ikke bare er registrert i Tysklands historie, men er like aktuell i Iran, hvor myndighetene er de ansvarlige overfor denne store terror aksjonen.

På tavla står det:
Her i restauranten Mykonos i 17.september 1992 ble
KDPI generalsekretær Sadegh Sharafkandi, Fattah Abdoli,
Homayoun Ardalan og Nuri Dehkurdi drept av daværende Irans myndigheter. De har kjempet for menneskerettighet og demokrati.

KDPIs hjemmeside.