|
|
 |
|
|
|
|
En tredjedel av Kurdistan ligger i Iran. Siden det mislykkede forsøket på å danne en egen republikk i 1946, har kurderne i Iran ført en forgjeves kamp for selvstyre og politisk og kulturell frihet. Da Shaen ble styrtet i 1979, ble kurderne lovet selvstyre mot at de støttet Khomeini. Etter maktovertakelsen har presteregimet i Teheran ført en beinhard undertrykkelsespolitikk overfor kurderne.
Den kurdiske befolkningen utgjør omkring 8 millioner mennesker av en totalbefolkning på rundt 70 millioner. De iranske myndighetene har hatt en forholdsvis liberal holdning til det kurdiske språket som fritt har kunnet anvendes i private sammenhenger, og regionen med størst kurdisk befolkning kaller myndighetene selv for Kurdistan.
Kurderne deltok aktivt i revolusjonen i 1979 for å styrte sjahens regime, og var blitt lovet større kulturell frihet og kurdisk selvstyre i de kurdiske områdene innenfor Irans grenser. Disse lovnadene var ikke mye verdt, og i 1980 erklærte Ayatollah Khomeiny 'jihad' (hellig krig) mot kurderne, som i motsetning til shia-muslimene er sunni-muslimer.
Det ble iverksatt omfattende overvåking og undertrykking av kurderne, og 200.000 iranske soldater ble utstasjonert i de kurdiske regionene. I 1994 startet regimet å minelegge de kurdiske områdene, slik at det ble både vanskelig og farlig for kurderne å drive jordbruk og husdyrhold, noe som er blant deres viktigste inntektskilder. En rekke kurdiske landsbyer ble ødelagt og befolkningen deportert, og mange kurdere mistenkt for politisk virksomhet ble fengslet, torturert og henrettet. De kurdiske områdene var lenge lukket for internasjonal presse og utenlandske menneskerettighets-organisasjoner, og det er fremdeles vanskelig for utlendinger å ta seg inn i områdene for å kartlegge og skrive om forholdene.
Likvidering av kurdiske politiske ledere
All partipolitisk virksomhet til fremme for kurdisk selvstyre og politisk innflytelse har vært og er strengt forbudt. De to eldste og mest innflytelses-rike kurdiske partiene er Komala som ble etablert i 1942, og det Kurdiske demokratiske parti (KDPI) som ble opprettet i 1945. De to partienes ledere og medlemmer er blitt utsatt for forfølgelse og drap. To av KDPIs mest prominente ledere ble begge likvidert mens de var på møter i utlandet, og drapene vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Generalsekretær Dr. Ghassemlou ble drept i Wien 13. juli 1989, og Dr. Sharafkandi i Berlin 17. september 1992. Personene som drepte Sharafkandi ble arrestert, og det viste seg at de bar iranske diplomatpass. Rettsaken som fulgte avslørte at det var direkte bånd fra høyeste politisk hold i det iranske regimet til drapsmennene. De ble dømt av en tysk domstol som også ansvarliggjorde ledelsen i det iranske presteskapet. Dommen er kjent som Mykonosdommen, og førte til at all diplomatisk og økonomisk kontakt mellom Tyskland og Iran for en periode ble "lagt på is".
Kulturell oppblomstring
Etter arrestasjonen av PKK lederen Öcalan i Tyrkia i februar 1999 har det vært en kulturell kurdisk oppblomstring i Iran, og en viss oppmykning fra regimets side når det gjelder muligheten for kurdisk kulturell utfoldelse. Det er opprettet et eget kurdisk språkstudium på universitetet i Teheran, det kurdiske TV-programmet Sahar har en halv times sendetid hver dag, flere kurdiske kulturtidsskrifter er i salg og en rekke kurdiske foreninger er blitt etablert.
|
