Bildet er et av de mest kjente som er tatt fra Halabja, og vise en far som døde mens han forsøkte å beskytte sitt barn.

Professor Abbas Abdelrazzak Akber et av nøkkelvitnene i rettsaken mot Saddam Hussein. Siden 1980-tallet har han arbeidet med å dokumentere Bathregimets overgrep mot den kurdiske befolkningen. Som persmerga i den kurdiske geriljaen var Professor Akber blant de få som besøkte kurdiske landsbyer mens Anfall kampanjen pågikk. Mer enn 500 timer film og ca 3000 lydopptak utgjør en betydeligbevisbyrde når saken mot Saddam Hussein og de andre ansvarlige i Bath regimet begynner 19. oktober.

Professor Akber fremla deler av sitt materiale under et seminar på Menneskerettighetshuset 6. september 2005. Informasjonsansvarlig i RKR, Liv Kjølseth, har skrevet et sammendrag fra seminaret.

Gassangrepet mot byen Halabja 16. mars 1988 er kanskje det mest kjente eksempel på Bathregimets overgrep mot den kurdiske befolkningen i Irak, innledet Professor Akber. Han understreker imidlertid at dette er kun et av svært mange eksempler på Saddam Husseins politikk overfor kurderne.

I perioden 1988-89 gjennomførte Saddam Hussein den såkalte Anfal-kampanjen overfor kurderne. I løpet av perioden ble 4.500 kurdiske landsbyer ødelagt, 25.000 mennesker drept av giftgass, 187.000 mennesker "forsvant" og mer enn 10 millioner landminer ble utplassert i de kurdiske områdene. Mange lider i dag av senskader som følge av gassangrepene og har utviklet ulike kreftsykdommer, hud- og øye-sykdommer. Og et stort antall barn er dødfødte eller fødes med store misdannelser.

Åtte måneder før angrepet på Halabja ankom Professor Akber landsbyen Merge. Av en befolkning på nesten 300, var 200 allerede døde. Han viser bilder av en 16 år gammel gutt, og har tatt bilder av hvordan skadene utviklet seg. Han forteller at både voksne og barn får de samme symptomene når de utsettes for sennepsgass. Hudkontakt medfører først gule blemmer. Etter et døgn blir huden sort. Gassen virker lammende på sansene. Både syn og hørsel rammes. Professoren forteller hvordan døende mennesker verken kunne høre eller se den siste tiden de levde. I tillegg utviklet de en kraftig hoste, fordi gassen medførte skader på lungene.

De mer enn 60 fremmøtte på seminaret fikk opplyst at kurderne var blitt utsatt for bombeangrep fra fly i lang tid før kjemiske våpen ble tatt i bruk, og at internasjonalt forbudte klasebombene var et hyppig brukt våpen. Mange familier hadde derfor gravd underjordiske rom for å søke beskyttelse mot bombene. De første dagene gassangrepene pågikk søkte derfor mange mennesker ly under jorden. Disse var blant de som var hardest rammet. Sennepsgass er tyngre enn luft og de som gjemte seg i kjellere døde. De som flyktet opp i fjellene greide seg bedre. Gassen ble spredt med vinden, og rammet ikke like effektivt.

Professor Akber ankom selv Halabja 17. mars 1988, dagen etter gassangrepet mot Halabja. Han forteller om døende mennesker i gatene, og om møte med de få overlevende.

Fra salen fikk professoren spørsmål om hvordan han og geriljasoldatene kunne overleve i de forgiftede omgivelsene. Akber fortalte at soldaten etter hvert gjenkjente lukten av sennepsgass, som en blanding av råtten appelsin og løk. De erfarte at gassen spredde seg med vinden, og søkte bort fra vindretningen når de ble utsatt for angrep. De skaffet seg også masker og spesielle klær som gjorde det mulig å bevege seg i gassede områder.

Foruten bomber og bruk av kjemiske våpen sendte Saddam Hussein spioner til de kurdiske landsbyene, som forgiftet mat og drikkevann.

Dyr og fugler ble rammet på lik linje med menneskene. Jord, og grunnvann ble forgiftet. Livsgrunnlaget er truet for generasjoner, når fruktbar mark er forgiftet. Saddam Hussein må også stilles til ansvar for de økonomiske konsekvensene av angrepene understreker Akber.

Abbas Abdelrazzak Akber er nå professor i medievitenskap ved universitetet i Suleymania, der han underviser i tv og media. Han er også forfatter, filmskaper og fotograf. Han har skrevet noveller og filmmanuskript, og dokumentarfilmene hans er vist på flere internasjonale filmfestivaler.