|
Av Trude Falch, Norsk Folkehjelps stedlige representant i Irak i Kurdistan.
Grytidlig var staben på plass. Klokken syv på morgenen skulle valglokalet være klart for stemmegivning i Iraks første demokratiske valg på 50 år. I lyset fra stearinlys ble kassene fra Valgkommisjonen åpnet og materiellet båret ut til valgstasjonen i valglokalet. Mange valgfunksjonærer hadde vært oppe halve natten for å gjøre alt klart og spenningen var til å ta og føle på. Ville dette gå bra? Var forberedelsene gode nok? Var kursingen bra nok? Ville Zarkawi greie å gjøre alvor av truslene sine?
Noen minutter over syv kan den første velgeren stemme. Men hvor er navnet hans på listen? Manntallsansvarlig leter opp og ned, fram og tilbake, men navnet står ikke der. Manntallslistene som ble utarbeidet pa basis av matrasjoneringslistene er dessverre ikke fullgode. Basert på rasjoneringssystemet ble listene utarbeidet i Sveits, deretter sendt tilbake til Irak for at folk skulle kunne sjekke om de sto på listene for så til slutt å bli justert og oppdatert i Sveits. Endel av dem som ennå ikke sto i manntallet etter den prosessen har fått utstedt egne dokumenter fra valgkommisjonen som sier at de likevel har stemmerett. Men mannen foran oss har ikke et slikt dokument. Fortørnet ble mannen sendt ut for å sjekke at han er i riktig valglokale. Og det er han, nummeret på hans rasjoneringskort stemmer med valglokalet. Da går turen til representanten for Høykommisjonen for valget. Representanten godkjenner legitimasjonen mannen kan legge fram som fullgodt for å få stemme, og etter et kvarters tid er mannen tilbake og navnet hans tilføyes på listen, de behørige ekstraskjemaene fylles ut og mannen kan plukke med seg de tre stemmesedlene og gå til avlukket. Alle puster lettet ut. Snart forlater mannen valglokalet med fingeren behørig dyppet i blått blekk.
Køen vokser. Alle forsøker å være tidligst mulig ute for å sikre at de får avgitt stemme. Allerede før klokken åtte er køen betydelig. De litt ufullstendige manntallslistene forsinker stemmegivningen, men folk venter med verdighet. Området rundt valglokalet er avstengt for all trafikk og alle velgerne kroppsvisiteres før de slippes inn. Folk har lært seg å leve med at kun et godt fungerende sikkerhetsvesen kan holde terroren på avstand.
Om køene var lange i Sulaimany, er det ingenting mot køen vi møter når vi kommer til Chwarta en times reise ut av byen. Valgkommisjonen har satt opp transport for å sikre at flest mulig av landsbybefolkningen skal komme seg til valglokalet. Der køer kvinner i glitrende finstas og barbeint i sandaler i det isnende vinterværet. Selv om sola skinner fra klar himmel betrakter vi beundrende kvinnene som holder ut i finstasen. Om de har ventet lenge? De dro hjemmefra ved syv-tida forteller ei ung kvinne. Nå er klokka blitt halv elleve. Fortsatt er det langt fram til hun når døra inn til valglokalet. Men nei, det er ikke for mye å måtte vente fire - fem timer for å stemme. Dette er et stort øyeblikk. Vi stemmer for Kurdistan, sier hun, når vi spør hvorfor dette er så viktig.
Inne vises det at det har har vært stor deltakelse. Valgurna for valget til irakisk parlament er allerede stappfull. ”Hva skal vi gjøre om det ikke blir plass til alle stemmesedlene?” spør lederen for valglokalet litt fortvilt. Med valgdeltakelse på over 90%, stemmesedler i størrelse A2 med 111 partier er dette en utfordring valgkommisjonen ikke ser ut til a ha regnet med. Heldigvis viser det seg at de har to ekstra valgurner om det skulle knipe, og det ser det jammen ut som det vil.
Folk er preget av stundens alvor. Dette er ikke jubelvalget i Kurdistan i 1992 da folk danset i valglokalene og trodde seieren var vunnet. Denne gangen vet de fleste at det fortsatt er langt til målet, og at valg ikke innebærer at demokratiet er rotfestet. Dette valget har preg av alvorlig mobilisering. Nå skal folket gjøre sitt for å sikre at kurderne omsider får en plass rundt maktens bord i Baghdad og kan sikre egne rettigheter. Alle synes å vite at det er dette valget handler om. Kritikere av valget har påpekt at dette valget hadde mer preg av folketelling enn av valg: Shiamuslimene stemte shiamuslimsk, kurderne kurdisk, turkmenerne turkmensk. De tidligere marginaliserte folkegruppene i Irak går til urnene for å sikre at de skal være respresentert når rammene for Iraks framtid skal nedfelles. Iraks tidligere ledende folkegruppe, de arabiske sunnimuslimene, deltar i mindre grad, delvis fordi de ble presset til å avstå av den brutale Baath-baserte eller jihadistiske motstandsbevegelsen i Irak som har godt fotfeste i de sunni-arabiske områdene og delvis fordi de ikke ser sine interesser tjent med et valg.
Ved fem-tida begynner opptellingen av stemmene. Vi er tilbake der vi begynte i et valglokale i Sulaimany. Observatører fra en rekke politiske partier benker seg for å følge med i opptellingen. I tillegg er vi uavhengige observatører fra ulike irakiske observatørnettverk. Fordi internasjonal observasjon er vanskelig i deler a Irak valgte FN å ikke legge til rette for internasjonal observasjon. Likevel var 207 internasjonale observatører til stede i Irak under valget. I Sulaimany var vi bare tre. Norsk Folkehjelp har tilsluttet seg et nettverk av observatører etablert i regi av Friedrich Ebert Stiftelsen fra Tyskland. Nettverket er finansiert av FN og EU og hadde mer enn 1.000 observatører i 17 av Iraks provinser, alle frivillige fra ulike uavhengige organisasjoner. I irakisk sammenheng var nettverket lite, men svært oppegående med opplæring for alle observatører, systematisert informasjonsinnhenting og god koordinering. I alt opplyser valgkommisjonen at mer enn 33.000 lokale observatører monitorerte valget i tillegg til vel 61.000 representanter for politiske partier.
Det er ikke erfarne valgfunksjonærer som forestår opptellingen, og hvordan man mest mulig praktisk teller opp stemmeseddler i A2-format på bord litt større enn et par norske kjøkkenbord er ikke så enkelt å enes om. Men når natta siger på er stemmene talt og stemmefordelingen i vårt valglokale klar. Den kurdiske felleslista for det nasjonale parlamentet har fått 95% av stemmene i Irak-valget, litt mindre i valget for Kurdistan-regionen. Endel velgere ser ut til å markere avstandstaken fra fellesinitaivet for Kurdistan-regionen med å stemme blankt. En ny tendens er imidlertid klar når stemmene for provinsvalget telles opp. Den islamske bevegelsen har styrket sin posisjon i Kurdistan-regionen. I enkelte valgkretser i Sulaimany er Den islamske ligaen (Yekgirtu) større enn KDP, og selv det radikale Islams Union (Komayi Islami) får betydelig støtte i enkelte valgkretser.
Det uavhengige ” Election Information Network” meldte mandag 7. februar at det er bevis for uregelmessigheter med gjennomføringen av valget i omlag 15% av Iraks valglokaler. Men det er ingen bevis for at det var systematiske forsøk på valgfusk og manipulering av valgresultatet der valget ble gjennomført. Gjennomgående er valget blitt gjennomført i henhold til internasjonal standard. Så langt vi har sett uregelmessigheter var opprinnelsen enten mangel på erfaring eller enkelte ganger valgfunksjonærer som gikk utover sine rammer og fremmet egne politiske holdninger overfor velgerne. Representanter for de politiske partiene og også enkelte uavhengige observatører grep inn straks de sa noe som tydet på fusk.
Men i enkelte områder i Irak lot ikke valget seg gjennomføre. I Mosul var kun 93 av de planlagte 330 valglokaler åpne i følge valgfunksjonærene. Millits brøt seg inn i flere valglokaler og stjal valgmateriellet. Valgfunksjonærer ble truet. I følge et intervju Stephen Farell i Times hadde med Izzedin al-Mohammedi i Mosul ble valgurner stjålet, valgfunksjonærer forsøkt bestukket og stemmesedler tatt, for siden å dukke opp i ureglementerte valgurner.
Mot alle dystre spådommer ble valget i Irak en seiersdag og ikke en ny blodig lørdag. Mer enn noe annet var valget irakeres melding til hverandre og til verden om at de er mange som vil ha en finger med når Iraks framtid skal bestemmes. For Iraks framtid skal hverken avgjøres i det Hvite hus eller rundt EUs bord, heller ikke i den Arabiske Liga, blant Mullaene i Iran eller av Tyrkias militære. Valget er historisk, nettopp fordi det kanskje er begynnelsen på a legge grunnlaget for en ny og bedre framtid for alle Iraks folk.
Februar 2005
|
